« Hasvik nye skole

Arbeidet med en ny skole i Hasvik har pågått siden 2020, da første rapport om tilstanden ved dagens skolebygg ble lagt fram. Bygningsmassen, som stammer fra 1950–1990-tallet, er i dårlig forfatning.

I februar 2023 besluttet kommunestyret å igangsette et skisseprosjekt for ny skole, SFO og flerbrukshall, med opsjon for barnehage. Dette vedtaket hadde ikke fremdrift før i november 2023.  Etter bred høring og medvirkning i februar 2024, er prosjektet videreutviklet til å omfatte alle disse funksjonene i ett samlet bygg.

SfS har respekt for at opposisjonen har en annen oppfatning av kommende prosesser, men vurderer det som svært krevende å gjennomføre fire parallelle forprosjekter, inkludert forslaget om å redusere Hasvik skole til en 1.–4.-skole og reduksjon av hallstørrelse på tvers av hva samfunnet mener i medvirkninger. En slik prosess ville ytterligere forsinke et prosjekt som allerede har vært under arbeid i fem år.

For å sikre framdrift og å unngå ytterligere forsinkelser er det derfor gjennomført et ekstraordinært kommunestyremøte i dag, slik at kommunen kan gå videre til neste fase. Formålet er å etablere et tydelig beslutningsgrunnlag som omfatter forprosjekt, miljøkartlegging og ny medvirkningsrunde før endelig investeringsvedtak fattes.

Møtet i dag ledet fram til følgende vedtak:

1. Hasvik kommune igangsetter forprosjekt for ny skole, SFO, barnehage og flerbrukshall i Hasvik.
2. Det gjennomføres en miljøkartlegging av eksisterende skolebygg som grunnlag for videre planlegging og eventuell riving.
3. Styringsgruppa i samarbeid med administrasjonen gjennomfører en strukturert hørings- og medvirkningsprosess i tråd med tidligere vedtak og mottatte høringsinnspill.
4. Kostnader knyttet til forprosjekt og miljøkartlegging innarbeides i kommunens budsjett for 2026.
5. Resultat av medvirkningsprosess og forprosjekt legges fram for politisk behandling før endelig investeringsbeslutning.

Vedtaket ble fattet mot AP og Hasvik Fellesliste sine stemmer.

Så er det jo også interessant å se spekulasjoner om hvor dyrt dette blir og hvor "knebla" vi blir i 50 år.  Fakta er følgende:

Et bygg som koster 150 millioner i dag, kan koste 350–400 millioner om 25 år med 3,5–4 % prisvekst i byggebransjen.

Å vente betyr høyere investeringskostnad, tapte muligheter, lengre tid i dårlige bygg og svakere tjenestekvalitet.  Med 2 års nøling har vi allerede tapt 15 – 20 mill kr i prisvekst og tapte muligheter.  Så er det også slik at en investering nå gir en gjeld som blir stadig lettere å bære, fordi inflasjon og inntektsvekst spiser opp lånets realverdi.

Dette er også grunnen til at KS, Finansdepartementet og kommunale økonomer ofte sier at investeringer i robuste bygg er mer lønnsomme jo tidligere de gjennomføres.

Når kommunen låner 150 millioner i dag, betales lånet tilbake med kroner som blir mindre verdt hvert år.  Med 3,5 % inflasjon vil 1 krone i dag tilsvare ca. 42 øre i realverdi om 25 år.  Det betyr at reelle lånekostnader faller over tid og de nominelle avdragene forblir like, men byrden (målt i kjøpekraft) reduseres kraftig. Inntektene stiger i takt med prisvekst.  Gjelden gjør ikke det.  Dermed blir forholdet mellom inntekter og gjeldstyngde gradvis bedre!