« Lovlighetskontroll om personalpolitikk

Krav om lovlighetskontroll ble behandlet i kommunestyrets møte den 13.2.25.  Lovlighetskontrollen ble fremsatt den 6.12.24 med bakgrunn i kommunestyrets flertallsvedtak i møte den 21.11.24, der personalpolitisk handlingsplan ble vedtatt.

Lovlighetskontrollen er fremsatt ved bruk av Kommunelovens § 27-1 og er fremsatt korrekt i henhold til forvaltningslovens bestemmelser.

Sakens kjerne

I kommunestyrets møte den 13.2.25 meddelte ordfører sine tydelige betraktninger om saken.  Dette ble av opposisjonen oppfattet som "voksenkjeft".  Det samme gjengis i Altaposten 15.2.25.  Hasvik Arbeiderparti mener også "at en skal holde seg for god til" slik kommunikasjon.  Med andre ord, her trekkers frem moral og uverdighet i saken som ble fremsatt tydelig.  Det var nok det som var en "sur pille å svelge" for Hasvik Arbeiderparti!

Personalpolitisk handlingsplan ble som et forslag fremlagt første gang av ordfører i administrasjonsutvalget i januar 2024 som en drøftingssak.  Planens innhold er ikke på noen måte revolusjonerende og omhandler følgende punkter:

• Våre omgivelser - utfordringer for Hasvik Kommune
• Ledelse og lederpolitikk
  Kommunens ledelse skal tuftes på kommunens verdigrunnlag og ledelsesfilosofi, og å bygge opp en god og fremtidsrettet organisasjonskultur.
• Likestilling
• Personalplanlegging og rekruttering
• Livsfaseorientert personalpolitikk ligger i IA- avtalen
• Arbeidsmiljø, medbestemmelse og innflytelse
• HMS - IA- sykefravær og arbeidsavklarende tiltak
• Lokale lønnsforhandlinger

Planen, som har vært lenge i prosess, har i tillegg noen mål og anbefalte tiltak for å sette søkelys på generelle forbedringer i personalpolitikken i Hasvik Kommune.  Alt med tanke for å gjøre våre tjenester ut til befolkningen enda bedre. 

HAP tilnærming i saken har vært at denne ikke har vært tilfredsstillende utredet.  Alle hovedpunkter i planen tar for seg momenter som Hasvik Kommune allerede har satt søkelys på gjennom forskjellige systemer.  Personalpolitisk handlingsplan har vært igjennom en 11 måneders lang prosess der alle berørte parter skal ha fått mulighet til å medvirke jfr kommunestyrevedtak PS 10/24.  Dette vedtaket ble iverksatt av Hasvik Kommunes administrasjon. 

Videre har HAP satt søkelys på at planen gir styringssignaler til administrasjon: Det vår plikt som overordnet organ, herunder vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2019 – 2031, og iverksette planverk for å etterleve våre egne målsetninger og strategier. 
Departementet viser til utgangspunktet om at kommunedirektøren har et lovfestet personalansvar for den enkelte. Dette ansvaret inkluderer ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, jf. Kommuneloven § 13-1 sjuende ledd.  Personalpolitisk handlingsplan omfatter ikke enkeltpersoner.  Hvem skal gi styringssignaler til Kommunedirektøren hvis ikke kommunestyret som organ kan gjøre det?

Til sist mener HAP at personalpolitisk handlingsplan styrer ledelsen og utøvelsen av det løpende personalansvaret. Kommunestyret har det totale ansvaret for hele organisasjon.  Kommunestyrets styringsrett over ansatte i en kommune er indirekte og hovedsakelig knyttet til rollen som overordnet politisk organ. Kommunestyret har ikke direkte styringsrett over ansatte, men vedtak og beslutninger kan påvirke arbeidssituasjonen og rammene for de ansatte i kommunen.  Det er KL §13 som gir kommunedirektøren den direkte styringsretten.
Kommunestyret har ansvaret for kommunens samlede virksomhet, inkludert økonomi, prioriteringer og strategier. Kommunestyret vedtar blant annet budsjett, økonomiplaner og overordnede mål og arbeidsgiverpolitikk som styrer kommunens drift.

Kommunestyret kan vedta retningslinjer og overordnede føringer for kommunens arbeidsgiverpolitikk. Dette inkluderer regler for ansettelser, lønnspolitikk, kompetanseutvikling og arbeidsmiljø.  Kommunestyrets budsjettvedtak påvirker ressurser og bemanningsnivå i ulike sektorer, noe som kan få konsekvenser for ansatte.  

Kommunedirektøren har den direkte arbeidsgiverrollen og styringsretten over de ansatte. Kommunestyret kan ikke gripe inn i den daglige ledelsen eller instruere enkeltansatte.  Styringen må skje innenfor rammene av lover, tariffavtaler og arbeidsavtaler. Kommunestyret kan ikke treffe vedtak som strider mot disse.  Det er heller ikke blitt gjort gjennom de mål og tiltak som er iverksatt.

Kort oppsummert:
Kommunestyrets styringsrett over ansatte i kommunen er indirekte og begrenset til politiske vedtak som legger føringer for kommunens drift.

Kommunenes Sentralforbund anbefaler en politisk vedtatt arbeidsgiverpolitikk som gir kommunedirektøren trygghet til å være handlingsorientert, og som sikrer rom for ledelse slik at administrasjonen kan nå de politiske målene som folkevalgte har vedtatt for kommunen.

Vi er forpliktet til å tenke bærekraft:

• Bærekrafts mål 4: God utdanning
• Bærekrafts mål 5: Likestilling mellom kjønnene
• Bærekrafts mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst  
• Bærekrafts mål 9: Innovasjon og infrastruktur
• Bærekrafts mål 17: Samarbeid for å nå målene

«Samskapingskommunen» er en modell som mange kommuner etter hvert jobber etter. Det handler om å tenke nytt om kommunens rolle, også som arbeidsgiver. Vi tenker annerledes om ledelse, kompetanse, organisering og medarbeiderskap når kommunen skal skape velferd sammen med innbyggerne. Innbyggerinvolvering, digitalisering og samarbeid med andre er også viktig i utviklingen av lokalsamfunnet og lokaldemokratiet og i måten kommunesektoren utøver sin myndighet på. Arbeidsgiverpolitikken skal vise vei inn i det nye terrenget.  KS har definert arbeidsgiverpolitikk som de verdier, holdninger og handlinger som arbeidsgiver står for og praktiserer.

Avslutningsvis må sies at bruken av lovlighetskontroll skal være et juridisk sikkerhetsnett, ikke et politisk våpen. Dersom det brukes for strategisk til å blokkere politiske motstandere, kan det svekke lokaldemokratiet. På den annen side er det viktig at denne mekanismen finnes for å hindre maktmisbruk og sikre at loven følges. Balansen mellom disse hensynene er avgjørende for et velfungerende demokrati.