« Når løfter blir feil...

Når løfter blir til feil – og distriktene taper igjen

Da statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem, ble mange i kyst- og øykommuner sittende igjen med hoderystende undring. I forkant hadde regjeringsrepresentanter forsikret at gratis fergeordningen skulle videreføres. Det samme ble sagt om studielånsordningen som skulle stimulere unge til å bosette seg i distriktene.

Nå erfarer vi at begge deler kunne ha gått i motsatt retning.
Ordningen med gratis ferge ble foreslått avviklet, og studielånsordningen skulle snevres kraftig inn.
Det ville ikke ha vært små justeringer – det ville ha vært snuoperasjoner fra det styrende partiet i Norge, med store konsekvenser for de samfunnene som trodde på lovnadene.

Nå ser vi at det styrende parti snur og retter opp feil begått – men først etter at skaden allerede er skjedd.  Tillit bygges ikke gjennom nøling og reversering, men gjennom forutsigbar politikk som står seg over tid.

Gratis fergeordningen har ikke vært symbolpolitikk, men et reelt løft – for økonomi, mobilitet og tilhørighet.  At man nå forsøker å svekke dette samtidig som man snakker varmt om «styrket distrikts­satsing», vitner om en alvorlig manglende forståelse for virkeligheten langs kysten. 

Er vi her i Hasvik Kommune så liten og med feil farge at vi enkelt kan oversees?
Og dette er ikke første gang vi ser det.
I november 2023 ble det uttalt fra Samferdselsdepartementet at de nye FOT-rutene (flyruter med statlig kjøp fra 1.4.24) skulle bli «like bra eller bedre» enn dagens tilbud.  Resultatet ble det motsatte, -35 % reduksjon i flytilbudet til og fra Hasvik Kommune.
Vi ser et tydelig mønster igjen.

Når det sies én ting, og det deretter gjennomføres det stikk motsatte, er det ikke lenger snakk om glipper eller misforståelser.  Da snakker vi om grove politiske feil – et brudd på tilliten mellom styrende myndigheter og distriktsbefolkningen.

Hasvik- samfunnene har vist vilje til vekst og utvikling. Vi har næringer som investerer milliardbeløp, ungdom som ønsker å satse lokalt, og innbyggere som står på hver eneste dag for å holde hjulene i gang.  Men for å lykkes, må vi ha et minimum av forutsigbarhet i rammevilkårene.

Når løftene brytes, og ordninger forsvinner, skaper det ikke bare frustrasjon.  Det skaper avstand – mellom de som styrer, og de som faktisk bygger landet.