« Om oppdrett

Spørsmålet om oppdrett i Øyfjorden berører flere hensyn samtidig – både næringsutvikling, arbeidsplasser og miljømessig bærekraft.

Når det gjelder en fjord med dokumentert eller antatt funksjon som gyteområde, skjerpes vurderingene betydelig.

For det første er gytefjorder økologisk sårbare områder. De fungerer som reproduksjonsarena for viktige bestander av kysttorsk og andre arter. Påvirkning i slike områder kan få konsekvenser langt utover selve fjorden, fordi gytebestanden er selve grunnlaget for framtidig rekruttering. I nord har vi allerede erfaringer med svake kysttorskbestander, og forvaltningen har i flere år hatt et tydelig fokus på å beskytte gyteområder.

Oppdrett kan medføre flere typer miljøpåvirkning som er relevante i en slik kontekst:

• Utslipp av næringssalter og organisk materiale til bunn og vannmasser
• Spredning av lakselus og sykdom
• Rømming og genetisk påvirkning av villfisk
• Arealbeslag i et avgrenset fjordsystem
  
  

I et åpent fjordsystem kan vannutskiftning redusere noe av belastningen, men i terskelfjorder eller mer lukkede systemer kan effektene bli mer konsentrerte.

Hvis Øyfjord har dokumenterte gytefelt, vil spørsmålet være om samlet belastning (naturmangfoldloven § 10) allerede er høy, og om føre-var-prinsippet (§ 9) tilsier restriktiv holdning.

Det finnes også et politisk dimensjonsspørsmål:

Skal en gytefjord primært forvaltes som produksjonsareal for havbruk – eller som en økologisk kjerne for villfisk og tradisjonelt kystfiske?

Dette handler ikke bare om miljø, men om langsiktig næringsstruktur. For kystkommuner som vår er både villfisk og havbruk viktige. Men dersom oppdrett etableres i områder som er avgjørende for gyting, kan man i ytterste konsekvens svekke grunnlaget for den tradisjonelle flåten og landindustrien.

Samtidig må det understrekes at sektormyndighetene (Statsforvalteren, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet m.fl.) både skal og faktisk gjør faglige vurderinger før eventuell tillatelse gis. Kommunens rolle er i stor grad arealplanmyndighet og høringsinstans. Men politiske signaler fra kommunen kan likevel være tydelige dersom man mener at risikoen er for høy.

Vårt partipolitisk standpunkt er som følgende

• Vi støtter vekst i havbruk innenfor miljømessig bærekraftige rammer.
• Vi mener gyteområder skal ha særskilt beskyttelse.
• Vi vil legge føre-var-prinsippet til grunn der kunnskapsgrunnlaget er usikkert.
• Vi forventer dokumentasjon på at tiltaket ikke svekker villfiskbestander eller gytefunksjon.

Så kan man godt stille spørsmålet om hvilken risiko man er villig til å akseptere?

I en liten kommune med sterkt havavhengig næringsgrunnlag kan feilgrep i sårbare økosystem være irreversible. Skepsis i en gytefjord kan derfor forsvares både miljøfaglig og næringspolitisk.

Vedtaket i formannskapet som omhandlet konsesjonssøknaden er riktig behandlet som en sak om iverksettelse av planlegging og vurdering av nettopp de nevnte faktorene og IKKE en godkjenning av oppdrettkonsesjonen.